De elevene som ikke har utenlandspraksis i Sør-Amerika, drar avgårde om litt i overkant av to uker. I mellomtiden skal de være med på kortkurs i regi av Fjellheim Kurs- og Misjonssenter.

Imidlertid klarte vi ikke å dy oss, så vi har også slått av en prat med to elever som har valgt en av de kortere utenlandspraksisene, for å høre om reisefeberen er stigende. Ole Anders skal reise til Mongolia og Kina, mens Simon tar turen til Nord-Afrika.

-Eg hadde eigentleg tenkt meg til Sør-Amerika, men når eg fekk høyre meir om Mongolia-turen, blei eg meir interessert i den og følte ein ro for å velje denne praksisen. Eg har og vore litt interessert i Kina og forfølginga der. Blant anna har eg lest ein biografi om ein forfylgt kinesisk kristen, og synes da at det hørtes interessant ut å besøke landet, forteller Ole Anders.

Hvilke forventninger har du til praksisoppholdet? Hva tror du vil gjøre mest inntrykk?

-Først og fremst håper eg å treffe lokale kristne og oppleve deira tru. Ved å sjå deira brann for Jesus, og deira syn på Gud, vil eg nok få ei større forståing av kven Han er. Dessutan blir den aukande forfølginga i Kina og interessant å sjå. Kanskje kan me få kome i kontakt med nokre kristne der og, sier Ole Anders.

Han håper at det å reise i ei mindre gruppe kan være med på å lage et nært fellesskap, der en kan se hverandre og bli kjent med hverandre på en annen måte. I tillegg trekker han også frem en annen fordel med at de er færre i reisefølget.
-Eg håper at det skal vere lettere å komme inn på lokalbefolkinga og at me som ei mindre gruppe kan få komme heim til folk.

-Ein større trong til å dele Guds Ord og eit større bilete av kven Gud er, sier Ole Anders. Spørsmålet er om hva han håper å sitte igjen med han når han kommer tilbake til Norge. -Eg håper også å ha fått eit større perspektiv på forskjellen i verden mellom fattige og rike, avslutter han.

Simon forteller at det var flere grunner som fikk han til å velge denne praksisen.
-De som reiser til Sør-Amerika får ikke muligheten til å være med på et par uker med kortkurs. Dette er noe jeg har hørt mye positivt om. I tillegg er det en kortere og billigere tur, hvor man får oppleve mye forskjellig som jeg tror vi nordmenn kan ha godt av å oppleve. Det å komme så tett på folk som har tatt et valg om å følge Jesus, om de så risikerer livet sitt, er noe som var avgjørende for valget mitt med å reise til Nord-Afrika.

-En tur som får meg til å tenke og som kan gi meg noe. Jeg gleder meg til å se fellesskapet hos de kristne, og det å komme så nært de som lever fullt og helt for Jesus, svarer Simon når han får spørsmål om hva han forventer skal gjøre inntrykk i løpet av praksisoppholdet.

I likhet med Ole Anders ser også Simon flere fordeler med det å reise i ei mindre gruppe.
– Jeg tror vi kan få et godt felleskap på turen og jeg tror det kan bli enklere å reise når vi kun er 6 elever. Man bygger sterkere relasjoner når man får mye tid med få personer, og det kan bli enklere for hver enkelt av oss å komme i kontakt med personer som lever i forfølgelse.

-Får bare håpe at jeg klarer å møte opp til de forskjellige tidspunktene så de andre ikke blir frustrerte…, legger han til.

Hva håper du å sitte igjen med når du kommer tilbake til Norge?

-Jeg håper å ha lært mye AV de forfulgte kristne. Vi er kjappe med å tenke at vi må hjelpe dem ut av forfølgelsen. De ønsker rett og slett ikke at vi skal be om slutt på forfølgelsen, men at vi skal be sammen med dem om å stå imot. Grunnen til dette er at de ser fruktene av måten det skjer på nå. Forfølgelsen og alt de må stå imot, fører til at flere islamister vender om til troen på Jesus Kristus som Herre. De har et stort fokus på å elske deres fiender og tilgivelse. Samtidig er de faktisk mer bekymret for oss i Vesten. Dette er noe jeg blir inspirert av, og som får meg til å tenke. Jeg ønsker å bli utfordret på det å dele troen på Jesus, både her i Norge og andre land, selv om det koster, forteller Simon.

Vi takker så mye for praten, og ønsker begge to og deres medelever en riktig god tur når den tid kommer!