Mongoliaturen som ble til en ti dagers tur til Kenya
Fredag 6. mars sitter syv personer på Gardemoen og venter på fly til Kenya og Nairobi. Bare en god uke tidligere ble vår tradisjonsrike tur til Mongolia avlyst. Myndighetene i landet var tidlig ute med karantenetiltak på 14 dager for turister til landet. Vi forstod ikke da at dette skulle bli et verdensproblem.
Med en utfordring, undersøkte vi mulige løsninger for andre reiser og planla deretter en tur til Kenya. Undertegnede har bodd i dette landet i nesten 8 år og dermed lå alt til rette for en fin tur med mulighet for å gi mye god lokalkunnskap om land og folk (jeg og kona ble med som reiseledere på turen).
Vår reise gikk til Pokot, nord-vest i landet. Her har misjonen hatt arbeid i mer enn 40 år, og dette har i hovedsak vært en sammenhengende vekkelse. 288 menigheter har blitt startet i løpet av disse årene. Ja, hele arbeidet i Pokot er et stort Guds under, og jeg skulle gjerne forunt hver enkelt Fjellheimvenn å oppleve en uke i dette området. Jeg tror det hadde satt varige minner.
Den ble en lang og god kjøretur (med buss) før vi kom frem til Pokot som ligger ca 40 mil fra hovedstaden Nairobi. Vi bodde ved Bibelsenteret i Kapenguria som er hovedsetet for administrasjonen i fylket. Her bodde vi godt i to bolighus.
Jeg vil nevne tre høydepunkt fra turen.
Søndagsgudstjeneste i en ny kirke i nærheten av Kapenguria.
Det var rørende å se den store folkemengden som var møtt frem for å høre Guds ord denne søndagen. Det var mye sang og musikk, vitnesbyrd og tale. Elevene våre ble også presentert for denne flotte forsamlingen. Talen for søndagen var fra Joh. 3.1-17 der Nikodemus møter Jesus. Hovedfokuset i talen var at rådsherren ydmyket seg og tok imot undervisning fra Jesus, en annen vinkling enn det vi kanskje er vant med. Vi trenger alle å ydmyke oss og lytte og følge når Gud taler. Mange ble grepet av ordet som ble forkynt, og ved innbydelsen til forbønn kunne alle komme som trang forbønn for sykdom, ta imot Jesus, å ydmyke seg. 40 menn, kvinner, og noen barn kom frem og bøyde kne på bakken i den stekende solen midt på dagen. Den fine dressen eller kjolen ble støvete og skitten, men det betydde ikke noe mot det å bøye seg for Jesus. Denne søndagen ble en påminnelse for oss som står i det viktige arbeidet med Bibelundervisning. Alle trenger et møte med Jesus og en livsforvandlende undervisning fra ham. La oss med frimodighet fortsette det viktige arbeidet.
Fjelltur og skolebesøk
I nærheten av misjonsstasjonen i Chepareria (Propoi for de som er lokalkjente) finnes det en liten fjelltopp som fungerer godt uten høydetrening. Ved dette utsiktspunktet kunne vi se vidt omkring nedover det store slettelandskapet, der akasietrærne er skygge for den stekende solen. I disse områdene har Guds ord blitt forkynt i over 40 år. Folket her fikk muligheten til å høre, fordi det var noen som sa ja til kallet.
Etter fjellturen fikk vi besøke to skoler. En barneskole for både gutter og jenter og en secondary skole for jenter. Besøket på jenteskolen gjorde sterkest inntrykk på oss. Rektor fortalte med tårer og stort engasjement om nøden hun hadde for disse jentene. Hun var så redd for at de skulle rote seg bort i ting. Her på skolen fikk de både god skolegang, Guds ord og gode rammer.
Tur til nybrottsarbeid
Visste du at vi hadde arbeid i Uganda? Det siste høydepunktet jeg vil fortelle om er turen vi hadde inn til et nybrottsarbeid i grenseområdene mellom Kenya og Uganda. Her ble 217 nye kristne døpt en søndag i 2009. Den gang var det en helt ny kirke i et område der det ikke fantes kirke i mils omkrets. Vi var spente på hva som ventet oss denne dagen og vi ble ikke skuffet. Våre ungdommer ble veldig godt mottatt og ved ankomst fikk elevene bli med på slakting av geit. Denne ble spist et par timer senere. Det største vi fikk oppleve var likevel at de sa at de hadde gått videre med evangeliet. Det som var en menighet, var nå blitt tre menigheter på ulike steder med god geografisk omkrets. Det er få skoler i rekkevidde, og de som underviser er dårlig skolert selv. Flere hadde nå sendt noen av sine barn til Kenya slik at de skulle få nødvendig skolegang. Midt i dette gikk Guds rike frem.
Tre ukers tur til Kenya ble til 10 dager da vi fikk offentlige råd om å returnere til Norge. Elevene utrykker takknemlighet for det de fikk oppleve. De ble overasket over de fine mottakelsene de fikk, at de ble ønsket smilende og overveldende velkommen uten at de hadde gjort noe for dem de møtte. De opplevde også at Pokotene så glade og fornøyde ut, selv om de eide så lite.
-Morten Nord-Varhaug
Har du lest disse sakene?
