Inntrykk fra Sør-Amerika

I 20 år har ett av Fjellheims sterkeste varemerker vært en to måneders studietur til Sør-Amerika. Denne såkalte «Boliviaturen» har de siste to årene også fått et mye større innslag av Peru.

Dersom man skulle oppsummere turen i to ord, burde «variasjon» og «kontraster» være gode kandidater. Variasjonen er noe Fjellheim etterstreber i både planlegging og gjennomføring, mens kontrastene – de bare er der!

På årets reise fikk elevene for eksempel oppleve brennende solstek på Stillehavskysten og hutrende netter på 4000 meters høyde. Ett sted fikk vi være med på ungdomsmøte med en håndfull ungdommer, et annet sted var kirka proppfull av unger på barnemøte. Sammen med lokale kristne fikk vi spille volleyball, drikke brus, synge sammen, dele vitnesbyrd og luke blomsterbed! Og vi fikk brukt både norsk, engelsk, spansk og kroppsspråk sammen med norske og nasjonale ledere, misjonærer og lokale kristne, unger og taxisjåfører.

Vi besøkte mange ulike steder. Noen steder sov vi i køyesenger på sjumannsrom og dusjet i kalde dusjer – hvis det i det hele tatt var vann i dusjen. Andre steder var det tomannsrom og eget bad – og hvem kunne ane hvor stor gleden var for enkelte over å få sove med ei noenlunde normal, myk pute!

Selv om de såkalte utfluktene, til Macchu Picchu, Dødsveien, Saltørkenen og Sivøyene, ofte blir trukket frem, er det også mange hverdager på turen. Det er dager med, for noen, tidlige morgener, undervisning, tid til egenstudie og refleksjon, felles måltider og fritid som hver kan benytte som man selv vil. For noen resulterer dette i timevis med volleyball og fotball, for andre blir det leking med barn, mer eller mindre vellykket pruting på markedet, sightseeing, utprøving av lokale matretter, litervis med Coca Cola på glassflaske, Facetime med mamma, prating, flørting, bading, og det som på ungdomsspråket kalles «chilling» (for eldre lesere: være sammen i en avslappende atmosfære).

Hovedfokuset på reisen er hele tiden ulike møter med misjon. Vi prioriterer derfor kirkebesøk så ofte vi kan. Da besøker vi ulike menigheter. Noen ganger i store, nye kirkebygg og plaststoler, andre ganger i små rom med avskallet maling og trebenker. Men alle stedene får vi dele med hverandre, ord fra Bibelen, sanger, leker, smil og håndtrykk. Og i Sør-Amerika brukes uttrykket for «søsken» – «hermanos» – aktivt mellom de kristne. Det gjør inntrykk å bli kalt bror og søster på tross av språkbarrierer, kulturforskjeller og at vi egentlig knapt kjenner hverandre.

Det er også fokuset på misjon som gjør at vi bruker tid sammen med NLMs misjonærer, på kaffebesøk, utreiser og i undervisning. Det er inspirerende å høre om deres gleder, utfordringer, kjennskap og erfaringer med lokalt trosliv. Men det gjør kanskje enda mer inntrykk å se det selv, om det er offerstedene ved Kristusstatuen og avgudsdyrkelsen i sølvgruvene i Potosi, eller om det er samtaler på volleyballbanen og personlige vitnesbyrd om livet med og uten Jesus fra ledere og medlemmer i kirkene vi besøker.

På grunn av det etter hvert så velkjente koronaviruset, måtte elevene haste-evakueres til Norge og turen ble to uker kortere enn planlagt. Det var to uker vi gjerne skulle hatt sammen i Bolivia. Men selv om vi ikke fikk gjennomført alt som planlagt – det gjør man jo strengt tatt aldri i Sør-Amerika uansett – tyder tilbakemeldingen fra elevene på at turen tjente sin hensikt. De fikk oppleve mye nytt og spennende, de fikk bli kjent med misjon og lokalt kristenliv, og de fikk bli bedre kjent med han som er Far til alle oss «hermanos» fra Norge og Finland, Peru og Bolivia.

-Maria Hellestøl Reyes