Glimt fra Nord-Afrika

Vår utenlandspraksis i Nord-Afrika begynte med en uke i Kairo, Egypt. De kristna i Egypt er en minoritet i ett muslimsk land og de opplever forfølgelse på manga ulike måter. I løpet av besøket vårt fikk vi blant annet lære mer om arbeidet som gjøres for att styrke de kristna barnenes tro i landet. En av dagene fikk vi møte to unge kvinner som forklarte hvordan arbeidet fungerer. Barnene er oftest en minoritet i klassene i skolen og kan då møtes av undertrykkelse fra både lærere og klassekamerater. Ett eksempel vi fikk høre om var hvordan de kristna kunne bli plasseres nærmest vinduet i klasserommet, der solen skinner in och der det kan vara temperaturer opp mot 40°C grader. I en skole som mangler luftkondisjonering kan dette gjøre barnene helt utmattede. I de egyptiske skolene er det også obligatorisk å lære å resitere av Koranen utenat i religionsfaget. Av sina kamerater kan de møtes av mange kritiske spørsmål. Noen av de vanligste er hvorfor de tror på tre guder og at det som står i Bibelen er forfalsket.

Arbeidet med barnene begynte med at man lagde en spørsmålsrunde for å konkret få vite hva barnene får møte i sin hverdag som kristna. Utfra svarene har man laget en læreplan for å hjelpe dem å få en mer tillit i sin tro. Dretter samler man cirka 100 barn i åtte- til tolv-årsalderen til en konferanse over tre til sju dager. De instruerer også lokala ledere for barnene och deres foreldre. Foreldrene lærer sig hvordan de skal svara på barnenes spørsmål og handtere situasjonen når barnet blir forfulgt. Stor vekt legges på å ikke snakke ille om eller fordømme de andres tro, men i stedet forsvare det man selv tror på. Et eksempel på hvordan man lærer opp barnene er ett slags kortspill med et kritisk spørsmål mot kristendommen. Et annet kort har ett apologetisk svar som barnene skal pare med spørsmålet.

Vi besøkte også hos Bibelselskapet i Kairo. De har en bokhandel der de selger Bibler og annen kristen litteratur i første etasje. I andre etasje har de innreid et helt lekeland med ett formål å undervise om Bibelens troverdighet. Lekelandet har ett pirattema og er veldig interaktivt designet for barn. Når man går gjennom hela etasjen passerer man ulike rom eller “øyer” som lærer barnene ulike apologetiske argumenter for at Bibelen er en troverdig, historisk kilde. For eksempel er en av øyene utformet som en grotte och beretter om Dødehavsrullene. Denne øyen viser barnene att Bibelens tekst har blitt veldig lite forandret over tid, hva man kan se når man sammenlikner Dødehavsrullene med nåtidens bibeloversettelser. Barnene får lete gjennom grotten etter deler av manuskripter for å pusl dissa i hop. Når de har utført oppgaven, får de gå videre til neste rom och på liknende måte engasjeres barnene praktisk gjennom hela lekelandet.

Det gruppen fikk lære seg om det kristna arbeidet etterlot seg mange inntrykk og tanker om hva vi i våra nordiske land kan lære oss av våra egyptiske brødre og søstre. Også i våra lande kan barn få møte forfølgelse i skolene og det kan vare viktig i tidlig alder å utruste dem.

-Lukas Johansson

Koronafast i Nord-Afrika

Vi fjorten i Tunisia opplevde på kroppen at verden i løpet av få dager ble snudd opp ned. Over natta var vi fra Europa nærmest blitt en trussel mot folks liv og helse.

Så kom sjokket: Tunisia stenger all ordinær flytrafikk. Vi kommer oss ikke hjem! Vi måtte organisere oss for i verste fall å være lenge. Vi leide biler, hamstret mat og flyttet inn i en villa med basseng, høye murer og vakthund.

Men hvor lang tid ville det gå før vi var hjemme? Alt syntes plutselig helt uforutsigbart. Når norske myndigheter ikke ville hjelpe oss ut, kunne vi i verste fall måtte være her i måneder.

En dag delte jeg Salme 33. Den beskriver hvordan Skaperen sitter på sin trone og følger nøye med. Salmen viser at hans barn alltid kan ha en trygg visshet om at han har omsorg for dem.

To dager etterpå fikk vi den overraskende meldingen om at Finland satte opp et fly for å hente sine hjem, og vi nordmenn og svensker fikk bli med. Vi hadde en time på å pakke og reise. Vi trengte visst ikke vente lenge på hjelp.

Underlig: I løpet av noen intense dager jobbet jeg timevis for å få oss hjem. Men det var ikke min innsats som førte til noe. Salme 33 beskriver at det ikke egentlig er vår styrke som kan berge oss. Igjen lærte jeg: Selv om vi skal gjøre det som står i vår makt i vanskelige situasjoner, er det til syvende og sist Gud alt kommer an på.

La din miskunn være over oss, Herre!

Det er deg vi venter på. (Salme 33, vers 22)

Takk for forbønn! Vi er takknemlige for at vi kom oss hjem før landet ble helt lukket. Samtidig går våre bønner til trossøsken i Nord-Afrika som opplever denne tiden særlig krevende.

-Endre Stene