Andakt v/Lars-Olav S. Morstøl
Lars-Olav skriver om Guds utrolige farskjærlighet, som vi møter i fortellingen om den bortkomne sønn.
Illustrasjon: Wikimedia Commons
Vår kjærlige far
Luk 15,11-32
Jesus fortalte en gang en historie om en mann som hadde to sønner. Den yngste sønnen ber en dag sin far om å få den delen av arven som kommer til å bli hans. At sønnen i dette spørsmålet hadde gjort stor vanære på sin far ser ikke ut til å ha vært et hinder for ham. Sønnen fikk sitt, solgte arven, og reiste langt bort for å leve «det glade liv». Gledene fra det glade livet viste seg å bli kortvarige, og når arven var oppbrukt og sultkatastrofen rammet, satt sønnen hjelpeløs igjen.
I sin hjelpeløshet begynner sønnen å tenke på hvordan han hadde det hjemme. Barneretten hadde han sagt fra seg da han ba om arven, men hvis han var heldig kunne han kanskje få være en tjener. Han fatter mot og reiser hjemover.
Jesus sier så at «da sønnen enda var langt borte så hans far ham». Det virker som om faren kikket etter sønnen. Kanskje han hver dag gikk ned i enden av gata der veien ut av landsbyen gikk og landskapet åpnet seg opp, der han kunne se langt utover. Alle naboene i gata visste hva han gjorde. Som han hadde gjort hver dag siden den yngste sønnen reiste for noen år siden stod han der i dag og speidet etter sønnen der han sist hadde mistet synet av ham. I dag ser han en mann i det fjerne. Det er en som stavrer seg fremover, i en fillete kappe og utslitte sandaler. Dekket i ørkenstøv etter vandringen kommer sønnen gående mot landsbyen, med et håp om å få bli tjener hos sin far.
Når faren ser at det er sønnen, løper han sønnen i møte, kaster seg om halsen og kysser ham igjen og igjen. Han dekker sin tilgrisete sønn med kyss, og omfavner ham med sine armer. Sønnen sier: Jeg har syndet mot himmelen og mot deg, jeg er ikke verdig til å kalles sønnen din. Før sønnen får sagt alt han hadde planlagt, sier faren til tjenerne: «Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene. Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet.» Før sønnen får bedt om å bli tjener har faren gjennom handling vist at han er tilgitt og hans status som sønn er like sann som før han dro.
Fortellingen til Jesus sier oss noe om hvem Gud er. Gud er den gode faren som viser en ufattelig kjærlighet til sønnen som har gått egne veier. Vi, som ikke er særlig ulike sønnen, har en slik himmelsk, kjærlig Far.
Foto: Elisabeth Birkeli